Mitt drømmeyrke

"Mitt barn er den flotteste, mest vidunderlige jenta på hele denne jord! Hun har så gode evner, hun kan bli hva hun vil! Hun kommer til å bli noe stort!"

Kjenner du deg igjen? De aller fleste har vel hørt foreldrene sine si dette, ikke bare en gang, men opp til flere ganger, kanskje daglig? Helt fra jeg var en liten, søt unge som ikke hadde større bekymringer enn om naboen hadde tid til å leke med meg eller om jeg fikk like mye brus i glasset som min eldre bror, har jeg, som alle andre vært utsatt for det store "fremtidspresset". Den eneste forskjellen mellom nå og da var at jeg var en unge som drømte meg bort, en person uten bekymringer som var helt bestemt på hva hun skulle gjøre med livet sitt og kunne ikke tenke seg noen som helst hindring som skulle ødelegge for dette. Nå er jeg litt mer voksen, ikke helt, men litt mer voksen. Jeg har så vidt tatt et steg videre inn i "den voksne verden", der slike drømmer ikke har en sjangse, der realiteten slår deg i fjeset og du med ett mister all selvtillit og ikke minst barndomsdrømmer.

"Hva vil du bli når du blir stor? Sjef, statsminister, lærer? Hva vil du bli, jenta mi?"

Mitt svar var alltid det samme: "Jeg skal bli sangerinne!". Dette var noe mine foreldre ikke var fullt så begeistret for. Å kunne synge var bra nok det, men ikke som en jobb, mer som en hobby. De prøvde ofte å forklare meg at det å bli sangerinne var noe som var svært krevende og at det kun var noen få som kom gjennom i den bransjen, men jeg var fast bestemt på mitt. Ingenting kunne stoppe meg. Da jeg ble fem år kom den dagen da mine foreldre hadde hørt nok på maset mitt og jeg fikk begynne i mitt aller første skikkelige kor. Jeg husker enda hvor glad jeg ble, jeg vet ikke en gang om ordtaket: "jeg var i hundre" passer inn her... Man kan si det på den måten at jeg aldri hadde vært mer sikker på min fremtid; jeg skulle bli en av verdens beste sangerinner, ingen tvil om det! Jeg kunne se veien som lå forran meg og i mitt lille hodet var det bare å følge den. Hvis du nå sitter med et smil om munnen og tenker: "For en søt, liten jente! Den drømmen varte sikkert i max tre uker.", så tar du grundig feil! Jeg hadde stålvilje, og jeg jobbet meg fram til målet mitt i hele elleve år. Ja, du leste riktig: jeg har praktisk talt brukt så lenge jeg kan huske av livet mitt på sang og musikk.

Da jeg ble rundt 15-16 år slo det meg: Kanskje det finnes andre muligher. Kanskje jeg, som alle andre kan få et vanlig yrke som voksen. Dette hadde jeg helt ærlig aldri tenkt på, for meg hadde det ikke vært noe alternativ. Jeg var heller ikke så dårlig på skolen, faktisk bedre enn gjennomsnittet og kunne etter karakterene å dømme; velge og vrake mellom ulike linjer og veier å gå. I og med at du leser denne bloggen nå, vet du jo hva jeg valgte. Det ble ikke musikklinjen på meg, tvert imot ble det den studiespesialiserende linjen som jeg absolutt ikke skulle gå på for tre år tilbake. Nå som jeg har forstått at noe sangerinne blir det ikke av meg, ikke fordi jeg er dårlig til å synge, men fordi jeg har mange andre gode egenskaper som jeg nå setter like stor pris på som musikken, har jeg mange veier å gå. Jeg liker spesielt godt å skrive, men jeg er veldig glad i psykologi og alt rundt dette temaet. Mye av dette kommer nok av at jeg har opplevd en god del ting som gjør at jeg lett kan sette meg inn i andres følelser og tanker og i tillegg til dette har jeg den gaven at dette også faller veldig naturlig for meg.

Som du kan se så har jeg gått fra å være veldig sikker på mine veier fremover til å bli totalt usikker. Derfor er det veldig vanskelig å komme med en konklusjon til dette lange innlegget. Jeg kan si så mye som at mine drømmer innenfor karriere må være en jobb som går ut på å kommunisere med andre mennesker, både internasjonalt og nasjonalt. Jeg har tenkt en del på å ta psykologi studie og deretter få meg en jobb i for eksempel statoil som bedrift/organisasjon psykolog, eller gå veien innenfor statsvitenskap. Muligheten er der i hvertfall, så jeg har en del valg igjen å ta!

- Hva er ditt drømmeyrket? Er det det samme som da du var liten?

- Vilde

http://www.flickr.com/photos/93019965@N00/32826897

http://www.flickr.com/photos/9441263@N04/3000479024